Tja, hva skal man egentlig si?

Jeg er jo som dere vet LANGT over middels distre og svimete, da jeg har ME/CFS i tillegg så er det til tider en uslåelig kombinasjon :-/

De siste 4-5 ukene har vært rene maraton løpet, med utredninger og kjøreturer til Fredrikstad. GTC'n min har faktisk kjørt på seg flere mil de siste ukene enn hele sist år.

Men dette resulterer i gjentatte oppgitte sukk fra mine "kjære" barn ;-)
Dette pga at de enkleste spørsmål kan kortslutte en allerede frakoblet hjerne, et lite eksempel er at min datter spør: Mamma, kan jeg ta en ramløsa?
Og jeg ser bare tomt på henne mens hjernen min febilsk prøver å koble seg på for at jeg skal skjønne hva i h&%#te en "ramløsa" er for noe, jeg vet jeg har hørt ordet før men klarer ikke å huske hva det er....  30 sekunder går og jeg ser fortsatt bare tomt på datteren min, og må innrømme at jeg ikke husker hva en ramløsa er. Datteren min klarer ikke å skjule smilet men sier bare pent og rolig:
Mamma det er en boks med brus......

Men jeg har snille barn da, de klager ikke selvom mamma er "uten nettforbindelse" ;-)

MEN..........................

Jeg er jo ikke helt god så oppi alt dette måtte vi jo finne på noe, så da gjorde vi dette:

 

Datteren er også med å lager kunst, men hun ville ikke bli tatt bilde av ;-)

 

 

 

Jeg synes vi var mektig flinke jeg :-) Såpass flinke at noen tipset et museum som kom og ønsket å få ta med seg veggen!!

 



 

 

GUD gleden over håndverkere kommer aldri til å gi seg *SUKK*

 

Men som dere ser under så hjalp det ikke å låse han inne på kjøkkenet, skrekken tok overhånd på den stakkart gutten så han i vill panikk prøver å klore seg fri :-/

 

 

 

Her er da resultatet etter noen timers kamp ;-)

 

 

 

Jeg kan vel med hånda på hjertet si at dette er en 100% åpen løsning både når det gjelder veggen mellom kjøkken og spisestue og div ledninger......

 

 

 

Men jeg er superfornøyd og planlegger allerede neste gang håndverker jobb, kan ikke rive ned flere vegger, men en murer hadde kanskje vært kjekt å ha nå ;-)

 

 

Hilsen hun som er klar over alle skrifeleifene men ser de ikke ;-)

 

Trening for alle penga

Turbo var på Zumbatomic kurs i kveld og jeg trente styrke, han var i utgangpunktet meget skeptisk til Zumba, for han har jo hørt sin gamle mor syte over støl mage etter Zumba Mage.

Men jeg truet han i flere uker om at trener Annette (ja den PT Annette) visste hvor vi bodde og at hun kom å hentet han hvis han ikke dukket opp på trening. (stakkars gutt hehe)
Så etter jeg hadde klart å overbevise han om at det ikke skulle være Zumba Mage og at Annette fortalte han at det skulle være street dans og andre tøffe danser var han klar.
Da på 1 betingelse: MAMMA!!!! DU MÅ BÆRE MEG OPP TRAPPA HVIS JEG BLIR STØL I MAGEN!!! (vi bor i 4 etg uten heis)

Men jeg skal love at det var en super gla gutt som kom ut fra salen i dag, dette var moro så dette skulle han være med på neste uke. Jeg lurer på hva Annette bestikker Turbo med, for han synes hun er så super kul :) Også fikk han ikke vondt i magen også hadde dem danset mens de tøyde ut, hjelpe meg å han skravlet i bilen hjem!! Sliten var han og med verkende legger utover kvelden ;)


Jeg tenkte jeg skulle trene litt mer styrke i morgen, da er det "banne og stønne" dagen som står for tur, oversatt så betyr det at jeg skal trene styrke på ben og armer.
Jeg kjenner dessverre ikke til noen andre på senteret som blir så "bryggesjauer" som meg spesielt når det er knebøy med stang som står på tur.

Turbo, 2 andre og jeg spilte litt innebandy for første gang på onsdag, det var kjempemoro men dessverre ikke min sport tror jeg. For jeg er ball(e) redd ;)

 

Jeg ble forresten skadet, så alt som finnes av husmor oppgaver blir utsatt i hvertfall til neste år, se bare på denne alvorlige skaden!!!

Hilsen hun som gleder seg til mars 2013 :D

Sokkene som "raknet"

Jada, jeg innrømmer mitt dundrende nederlag!!!

JEG KAN IKKE STRIKKE SOKKER

Jeg har nå på en pedagogisk korrekt måte spurt Turbo om jeg kan være så snill å slippe å strikke mer på de sokkene han så ille ville at jeg skulle prøve å strikke til han.

Jeg fikk da beskjed om at det var helt greit, for du har jo gjort så godt du kunne og prøvde jo veldig bra Mamma, var beskjeden jeg fikk. 

Ja det skal #¤%# meg vite, jeg har klart å pådra meg blødende gnagsår av de ekstremt grufulle tynne og spisse strikkepinnene HELE 5 STK strikkepinner faktisk!!

Jeg har nå raknet opp de 3 cm med raggsokk, og prøver nå å etterkomme Turbo sitt nye ønske:
Et skjerf av det røde (tidligere sokkegarnet)

Så her er et bilde av det flotte kommende skjerfet, legg spesielt merke til begge sidene, der jeg har lagt inn litt spesial design så det ikke skulle se så kjedelig og maskin strikket ut *HOST*

Hilsen
Det grufulle strikkemonstreret

Turbo slår til

Jeg har jo en turbo på 10 år, jeg undrer til tide hva som foregår oppi hode hans!!

Dagens siste gull korn.
Jeg står ved kjøkkenbenken og lager mat til meg selv, lager lobnobs, det er hvit fisk som egentlig ligner litt på crabstics. Turbo skal uten unntak, eller jo, han skal smake på alt utenom muggost.
Og dette syntes han var kjempegodt og sier:
"Mamma, er dette brennmanet??"
Lurer på hva den gutten tror han spiser til daglig???

Eller når jeg sto opp i går morges, han løper mot meg og er er super engasjert og spør:
"MAMMA MAMMA!!!! Jeg må vite det!!! Er Molly kristen??? Fortell meg da!!!! "
Ikke rart man lurer på hva de to snakker om tidlig på morgenen???

Også driver jeg å pusser opp gangen her hjemme, det er et prosjekt som Turbo elsker å være med på han var utstyrt med brekkjern, stemjern og hammer er i går og gikk løs på gulvlistene.
Så skulle jeg ta ned en liste som er på veggen, den er egentlig for å skjule "en skjøt" i veggen.
Jeg tar brekkjernet og fjerner lista fra veggen, da kommer jo en svær sprekk fra tak til gulv frem.
Og dette ser jo en forskrekket Turbo, og roper høyt faktisk:
"Mamma fort deg ring Vaktmestern fort du har sprekkt veggen!!!!"
Jeg skjønner jo der og da at han kanskje ikke har størt tillit til meg med verktøy :(

Men jeg imponerte han litt etterpå, for jeg skulle sparkle igjen den sprekken, og Turbo ser på meg med stolthet i blikket:
"Oj Mamma, jeg visste ikke at du kunne være murer også"
Haha ja greit å kunne imponere han litt ;)

Opptimisten

Turbo kommer og sier til meg jeg trenger raggsokker, de jeg har passer ikke lenger. Det skjønner jeg da godt han har jo vokst på seg 39 i str og er bare 10 år, snakk om paralabber!!

Jeg tar med meg Turbo ut for å kjøpe raggsokker på Europris, men han ville så gjerne ha røde raggsokker, og der finnes jo selvfølgelig ikke på Europris.

Da kommer storsjarmøren på en "genial" ide (synes han selv i hvertfall)!! Å MAMMA kan ikke du strikke sokker til meg da??? Jeg banner pent inni meg og sier: jeg har ikke strikket sokker før så det klarer jeg nok ikke.

Da kommer det alvorlig fra Turbo:
Jammen Mamma, du kan jo ikke si at du ikke klarer det når du ikke har prøvd det før.

Faen ta pedagogisk riktig barneoppdragelse!!!!

Så da sitter jeg her i saksa da, med 5 stk pinner i str 3, som da i realiteten betyr SMÅ pinner som er j¤%#la spisse i begge ender, regne tortur redskapene og strikker :(

Har jeg flaks er jeg ferdig til vinteren 2014, og da har nok paralabbene til Turbo nådd nye høyder og raggsokkene passer ikke.  

ELLER

Jeg kan kjøpe standard grå raggsokker, farge de røde og si jeg strikket dem ferdige når han var på skolen!! Da tror han fortsatt på det tullet om at du skal ikke si du ikke kan før du har prøvd selv hihi

Jepp, jeg trener fortsatt... på å trene altså

Jeg vet at innerst inne, under både løs hud og hud som fortsatt er polstrert med godt og mykt fett, så er det en slank og oppegående flott kvinne, som husker hvem farge hun har på sokkene uten å måtte smugtitte :D

En sånn grasiøs kvinne som er elegant ut når hun går eller løper på tredmølla, ikke henne som jeg ser i speilet som puster og peser når jeg har 12-15 i høyde og 5,5 i fart, en som ikke bare løper i 2 min før benhinnebetennelsen verker i takt med gispende åndedrag.

Eller en sånn som MEG på tirsdag :-(
Dag 2 på mitt programm består av div smertefulle og grusomt slitsomme øvelser, laget av min "kjære" PT Annette. Jeg sier ikke noe galt om henne, men jeg kan jo hinte til dere om at har jeg mareritt på nattet så er det ANNETTE som er en gjennganger i de drømmene......*HJELP*

Tilbake til dag 2, da var jeg så "heldig" så Annette skulle være bare min under hele treningen min, noe som i og for seg er veldig koselig, hvis hun hadde bare kunnet drukket kaffen sin og latt meg trene i mitt eget tempo. Men NEI DA....

Jeg fikk lov til å varme opp i fred og ro, men etter det var det slutt på moroa!!
Et lite eksempel:
Jeg har Glutenbridge m/ vekt ELLER strikk, det endret hun til m/vekt OG strikk. Og ikke nok med det, når den øvelsen var ferdig jaget hun meg rundt i gangen med strikken rundt knea nå jeg så ut som en and med bekkenløsning, takk og lov for at det kun er jenter på Alida!!

Knebøy med stang, gikk greit med unntak om at jeg allerede var skjelven etter å ha blitt jaget rundt i gangen.

Split Skvat med vekter, var et sant helvete jeg har da 3x12 og hadde jo så vondt at jeg nesten bare ramlet overende, med noen sympati fra Annette DET fantes ikke!! Hun sto vedsiden av å "ropte" EKSPLOSIVT OPP!! Hallo jeg klarte jo knapt å komme opp i det hele tatt :-(

Liggende lårcurl, var jo en befrielse for det er en maskin, og der kunne jeg ligge på magen :D

Så kom helvetes øvelsen igjen Glutenbridge *GRØSS*
Jeg synes den øvelsen burde hete: Bekkenknuseren, fyttesøren den gjør vondt!!
Og der skal du ha hæla i gulvet og rompa i taket, hvor mye hadde du sist på den spør min kjære PT Annette, 20 kg sier jeg... Neida der klarer du fint 30 kg, og jeg kan love at du sier ikke imot Annette selvom hun ser liten og søt ut så skjuler det seg en sadist der et sted, ikke så langt inne heller....

Siste øvelsen var da strake markløft, der fikk jeg beskjed om at jeg gjorde 2 rykk når jeg gikk opp, jeg gjorde noe galt med kneene, men hallo da?? Jeg var jo lykkelig over at jeg i det hele tatt klarte å stå oppreist med svikt i knea etter å ha blitt tuktet hele treningen.

Vel dette var på tirsdag, jeg klarer fortsatt ikke gå skikkelig, Silje på treninga sa så pent til meg i dag at det der så ut som jeg hadde "bæsja" på meg, og jeg kan vel være enig, følte meg ikke så catwalk elegant.

Men jeg var ihvertfall å trente igjen i dag, litt amputert, men klarte da søren meg 2x10 og 1x8 knebøy med stang, men jeg kan love at tårene spratt så jeg var gla jeg var helt alene på styrkerommet.
Utfall bakover gikk stille ut av programmet for i dag.....
Men jeg klarte å komme meg bort til mølla, startet pent og fant retningen kneet skulle stå for ikke å hoppe ut av ledd og klarte da 15 min, men da hadde jeg store problemer med å klare å komme NED AV mølla igjen.

Men i morgen er det lørdag og da er sikkert "vondtene" ennå mer borte :D

Så neste uke er jeg klar til å bli tuktet igjen, men jeg skal ha på meg ørepropper når jeg tar split skvat ;) For innerst inne så er jeg kjempegla for at jeg har Annette <3

Akk så senil

I midten av august var ungene og jeg å shoppet i Ullared i Sverige, det er forresten himmelrike på jorden, 30 000 kvadrat med ren shopping glede *SUKK*

Men det var ikke poenget, der kjøpte vi en katteluke så vår "lille" Molly kunne gå ut og inn på verandaen som hun ønsket selv, og dette skulle jo bare være fryd og gammen.
Hadde det ikke vært for at det skulle komme noen kjekke snekkere for å sette inn vinduer i leiligheten min, og DA startet problemet, for jeg måtte jo nesten rydde litt før de skulle komme, og siden jeg er 99% senil og 100% distre og 150% ME så kunne jo ikke dette gå bra. Rydde det klarte jeg, eller jeg "stuvet" bort tinge, og en av disse tingene var katteluka.

Den 17 september, ca 2 uker etter ryddesjauet mitt skal katteluka opp, men hvor søren er katteluka?? Da har jo frøken senil selvfølgelig klart å glemme det smarte stedet den er lagt på, og jeg har bare en leilighet på 85kvdrat så der der jo strengt tatt begrenset hvor den kan ha blitt lagt hen!
Jeg beordrer ungene til å gjennomsøke skapene side, jeg endevender stua og soverommet mitt, men ingen katteluke

2 hele dager lette jeg etter katteluka, og finner den tilslutt under støvkluter og vaskesaker i skapet på kjøkkenet. Konklusjonen er jo egentlig: Hadde jeg bare hatt et SNEV av husmor gener hadde jeg jo aldri forlagt den katteluka!!

For ikke å snakke om min intelligente Molly, som ikke fatter at hun må dytte opp katteluka med hode for å komme igjennom, men står og mjauer etter hjelp, dette resulterer jo i at det trekker noe innmari på beina her hjemme i leiligheten nå som kulda setter inn. For dette ble resultatet:

'

 

Noen som har noen tips om hvordan lære Molly å bruke katteluka så jeg kan ta bort pinnen i luka?

 

 

Nå skulle jeg jo trengt tatt ha lært at jeg ikke skal legge ting vekk når jeg har en ekstra dårlig ME periode, men NEI DA. Sparelyspære jeg kjøpte har jeg lett etter siden fredag, jeg gikk som vanlig rundt i leiligheten og kjeftet på meg selv og lette. Men på kjøkkenet sto Turbo (10 år) og småflira og klarte ikke holde seg lenger og sa: Jeg vet hvor den er hen Mamma!!

 

Her lå den da pent og pyntelig :(

 

Kunne du ikke sagt det med en gang da sier jeg til Turbo, han ler bare ennå mer og sier: Jeg ville bare se hvor lang tid du brukte for å finne den.........

 

Nå skal jeg snart til Fredrikstad, ja jeg skal kjøre bil i denne tilstanden, men slapp av det er helt trygt, jeg setter på GPS'en selvom det er 4 gangen jeg skal på samme sted.

 

Hilsen

Miss 100% i Svima