torsdag 1. desember 2011

Bursdagsturen til Martemor :o)

Min venninne Marte hadde hatt bursdagsfest men jeg kunne ikke komme, derfor spurte jeg henne om hun ville ha en liten etter bursdagstur med Strømstad/Sandefjordbåten, og det ville hun :-)

Jeg visste jo at denne båten hadde hatt innstilte avganger pga både lite/stor/stiv kuling, men siden ingen av oss bruker å bli sjøsyke var vi bar happy over at vår bestille avgang skulle gå som planlagt.

Turen startet veldig bra, vi fikk en kjempeflott bord bakerst i båten, i hjørnet helt for oss selv. MASSE god mat og dessert var det også, vi GLEDER oss til å storkose oss med masse mat og shoppe løs i taxfree butikkene.

Også kommer kapteinen på høytalerene: Vi kjører raskere enn vanlig i ca 1 time, for deretter å kjøre lavere hastighet fordi det er ventet 4-6 meter høye bølger og sterk/stiv kuling.

Marte og jeg som da denne beskjeden kom bare flira litt og sa dette fikser vi lett, så vi fortsatte og spise og sjanglet oss frem til buffeen igjen mellom høye bølger. Vi fortsatte å skravle, le og spise og kose oss, men sånn ca 20 min etter kapteinens flotte melding på høytaleren så merket jeg at jeg ikke svarte Marte like mye som før og at latteren min ble borte.

Det er fortsatt et mysterium hva som skjedde, var det de innskrumpede oppvarmede pølsene eller ribba jeg la tilside som smakte rart og som Marte sa at det smakte "råne" av?? Eller kan det være at i kombinasjonen HØY sjø, er dumt å prøve ut hva som er godt på salt kjeks? Men jeg kan jo nevne at eggerøre, rød løk og laks var greit, og at tomatsilt på salt kjeks faktisk var godt.

Jeg rakk dessverre ikke å smake på ertestuingen som Marte likte så godt, ei heller den ostekaka jeg hadde så lyst på. Men jeg må si at Marte er en kjempesnill venninne hun satt trofast i trappa og stirret mot denne døren. Og satt deretter trofast ved min side på gulvet utenfor restauranten.


Men jeg våket til liv igjen nå vi nesten var i Sandefjord og sjøen var litt roligere, Marte var like blid og gla som alltid. Så startet vi begge to med godt pågangsmot igjen når vi lette anker og satte kursen for Strømstad igjen. Vi var såpass tøffe at vi entret kafeen så jeg kunne få litt mat igjen siden jeg av en eller merkelig grunn mistet det jeg hadde spist på veien nedover hehe

Men da vi hadde fått i oss hver vår salat og hadde begynne på desserten så merket vi begge to at sjøen startet opp igjen, og vi ble enige om at skulle vi rekke litt sterilt vann og kakaobønner burde vi sette kursen mot taxfree og varme opp visakortene våre.

Men det var ikke lange stunden i taxfree butikken før jeg startet å skifte farge igjen, Martemor måtte innrømme at hun merket sjøen hun også, jeg sa at jeg bare måtte få betalt og sa vi møtes der jeg lå på turen nedover. Men Marte møtte med igjen nesten nede ved kasse, der sto jeg pent og HELT stille, for nede ved kassen hadde en liten gutt lagt igjen en flott liten dam av ufordøyd mat.

Men snille Marte guidet oss bort til neste kasse og vi klarte å komme oss kan i båten gående, bare det var en prestasjon i seg selv, for Marte måtte innrømme at det røynet på med sjøsyke hos henne også.

Og der på gulvet lå vi side om side sammen under en teppe lånt av mannskapet som puslet rundt oss og passer på oss så godt de kunne. Vi syntes at livet var bra vi to under teppet mens sjøsyken rullet rundt i magen våre, Marte sa masse rart og jeg klaget over at hun fikk meg til å le :-)

Men snart Marte så skal vi ta turen igjen og denne gangen skal vi klare å sniffe på parfymen og shoppe oss hete.

2 kommentarer:

  1. Jeg syns dere er innmøri tøffe å drar ut i slikt vær... Det hadde ikke jeg gjort.. *LOL*

    SvarSlett
  2. Vi ville så gjerne på tur, så vi tenkte ikke over at det var stor sjø der ute, etterpåklok heter det kanskje *LOL*

    SvarSlett